Hypnose mot helseangst

Helseangst er vanlig og innebærer en økt frykt for at det skal være noe alvorlig galt med deg. Mange får panikkanfall og det er vanlig at man ved denne lidelsen har vært på legevakta eller ringt 113 på et tidspunkt. Det er en ekte tilstand som må tas seriøst, men som dessverre noen ganger blir avskrevet av helsepersonell som “hypokonderi”, eller at man simulerer symptomer.

Hva helseangst er

Helseangst kjennetegnes av en vedvarende opptatthet av tanken om at du er fysisk syk (Warwick & Salkovskis, 1990). Frykten knytter seg til hva en kroppslig følelse kan bety, mer enn til følelsen i seg selv. En hodepine blir et mulig tegn på svulst. Et ekstraslag i brystet blir et varsel om hjerteinfarkt. Tolkningen kjennes umiddelbar og selvfølgelig, og den utløser den samme alarmen i kroppen som en reell fare ville gjort.

Vanlige tegn er:

• At du sjekker kroppen gjentatte ganger for kuler, utslett eller endringer

• At du søker opp symptomer på nett, gjerne i timevis

• At du ber familie eller helsepersonell bekrefte at det ikke er noe farlig

• At du unngår leger, sykehus eller helsestoff i media fordi det setter i gang uroen

• At du kjenner kroppslige tegn på angst, som hjertebank eller svimmelhet, og tolker dem som tegn på sykdommen du frykter

Både sjekkingen og unngåelsen hører til bildet. Warwick og Salkovskis (1990) foreslo at de to henger sammen med hva slags frykt som dominerer. Tror du sykdommen allerede er der søker du helst forsikring. Frykter du mest å bli syk unngår du heller alt som minner om det.

Sjekking og forsikring holder angsten i live

Warwick og Salkovskis (1990) sammenlignet forsikringssøkingen med tvangshandlingene ved tvangslidelse. Lettelsen du kjenner når legen sier at prøvene er fine er ekte, men den varer kort. Neste gang uroen melder seg trenger du forsikringen på nytt og gjerne litt fortere enn sist. Det som skulle roe deg lærer dermed hjernen at faren var reell nok til å måtte sjekkes.

Kroppen gjør mekanismen lett å holde i gang. Den produserer hele tiden små signaler uten betydning. Muskler rykker og hjertet slår ujevnt en gang iblant. Retter du oppmerksomheten mot kroppen finner du derfor alltid noe, og funnet bekrefter mistanken som fikk deg til å lete. Dette er en av grunnene til at flere legebesøk sjelden løser problemet alene.

Behandlingen som er best dokumentert

Kognitiv atferdsterapi har sterkest dokumentasjon ved helseangst. En systematisk oversikt med metaanalyse av fjorten randomiserte studier fant en stor effekt sammenlignet med kontrollbetingelser, d = 1,01 (95 % konfidensintervall 0,77 til 1,25). Effekten holdt seg ved oppfølging etter seks og tolv måneder (Cooper et al., 2017). Kontrollbetingelsene omfattet vanlig oppfølging, venteliste, medikamenter og andre psykologiske behandlinger.

Arbeidet går ut på å forstå hva som driver og opprettholder angsten, og deretter prøve ut alternativene i praksis. Du undersøker hva som skjer når du lar være å sjekke, i stedet for å få beskjed om at det går bra.

Hvor hypnosen kommer inn

Det finnes ingen studier av klinisk hypnose ved helseangst spesifikt. Grunnlaget vi bygger på er hentet fra angstfeltet mer generelt, og fra klinisk erfaring med hypnotisk kognitiv terapi (HYP-CT). Det er kognitiv terapi der hypnosen brukes til å arbeide med meningen du legger i plagene, og formen er prøvd ut i randomiserte studier ved langvarig smerte (Jensen et al., 2020). Den er ikke prøvd ut ved helseangst.

En metaanalyse av femten studier med sytten behandlingsforsøk fant en gjennomsnittlig vektet effektstørrelse på 0,79 for hypnose mot angst ved behandlingsslutt og 0,99 ved lengste oppfølging (Valentine et al., 2019). Samme analyse fant at hypnosen virket bedre kombinert med andre psykologiske metoder enn brukt alene. En gjennomgang av tjue år med metaanalyser peker samme vei og finner at effekten er størst når hypnosen tar opp i seg prinsippene fra kognitiv atferdsterapi (Rosendahl et al., 2024).

Derfor bruker vi hypnose som et tillegg til det kognitive arbeidet ved helseangst. Hypnosen senker aktiveringsnivået nok til at du klarer å stå i øvelsene. Den lar deg øve inn den nye tolkningen på en måte som kjennes mer overbevisende enn en fornuftig tanke gjør på papiret. Du lærer også selvhypnose, så du har noe å bruke når uroen kommer mellom timene, og får opptak fra timene som du kan lytte til.

Mer forskning på hypnose ved helseangst spesifikt ville vært verdifullt. Inntil den finnes står vurderingen vår på dokumentasjonen for angst generelt, sammen med det vi vet om hypnose lagt til kognitiv atferdsterapi.

Du mister ikke kontrollen

En vanlig bekymring før første time er at hypnose betyr å gi fra seg kontrollen, og at noen andre da får tilgang til noe du ikke styrer selv. Det skjer ikke. Du er våken gjennom hele timen og hører alt som blir sagt. Du kan avbryte når du vil. Hypnose er en tilstand av rettet oppmerksomhet der du samarbeider om det som skal skje.

Har du helseangst kjenner du kanskje igjen frykten for at avspenning i seg selv skal utløse ubehag. Noen merker hjertebank eller svimmelhet nettopp når kroppen begynner å roe seg, og tolker det som at noe er galt. Vi tar høyde for det i måten timen legges opp, og vi går ikke fortere fram enn du er med på.

Snakk med legen om nye symptomer

Helseangst utelukker ikke sykdom. Får du et symptom som ikke har vært undersøkt medisinsk skal det undersøkes, også når du allerede har fått en helseangstdiagnose. Vi ber deg ta det opp med fastlegen din, og vi hjelper deg gjerne med å skille mellom det som trenger en legevurdering og det du kjenner igjen som uro. Har du alvorlige plager bør du kontakte legen din for henvisning i tillegg til behandlingen hos oss.

Slik jobber vi

Første time bruker vi på å kartlegge hva du frykter og hva du gjør for å dempe frykten. Sammenhengen mellom de to er som regel der behandlingen begynner. Deretter legger vi en plan sammen. Hypnosen kommer inn tidlig, men alltid i tjeneste for det du skal øve på.

Behandlingen gis av psykolog, på klinikken i Oslo eller som videotime. Kjenner du deg igjen i beskrivelsen over kan du også lese om hvordan vi jobber med angst mer generelt og med følelser som er vanskelige å nå i vanlig samtale.